Borte bra, men hjemme best

Nesten litt trist å si det, men nå har jeg endelig kommet hjem igjen. Det har vært en ufattelig hyggelig tur hvor jeg har sett sykt masse fint og opplevd masse kult! Men man trenger jaggu en uke å komme seg på etter noe sånt.. Vi har vært borte i 14 dager, har bodd på 7 forskjellige hoteller på 6 ulike steder, tilbragt en hel del timer på fly, en del timer på ferger og ekspressbåter, hatt et par skumle opplevelser med long tail boats (store bølger og liten båt er ikke noe særlig kult), hatt en ganske lang natt på buss fra Krabi til Bangkok, tatt sky train, sett sykt mye, bada mye, sola oss mye, fått en del billig massasje, manikyr og pedikyr, snorkla sammen med mange nemo-fisker, vært ute på en øy i regnvær, spist mye god og rar mat, drukket en del billig og sterk øl, tatt stein, saks, papir med en taxisjåfør for å bli enige om prisen, hørt på lale r'er, shoppa og storkost oss! Helt klart en opplevelse for livet! :) Kameraet er fult av bilder av idyllen! Thailand er helt klart et land jeg skal tilbake til. Alt har gått på skinner og folk har vært utrolig hjelpsomme og hyggelige.

Matopplevelsene har selvfølgelig vært varierte, men ingen helt tragiske! Den siste uka har vært litt kjedelig siden jeg har vært så forkjøla at smakssansen ble borte vekk. Men Ida har smakt og forklart, så har fantasien og øynene ordna resten. Vi hadde en helt nydelig lunsj på Phi Phi, hvor vi forvilla oss inn til en veldig lokal restaurant med kjøkken ute, og et par bord og tusen fluer. Maten ble virkelig laget med lyst og omtanke og det smakte helt fantastisk! Helt klart den beste stekte risen på turen. I Bangkok var vi på en Japanesisk restaurant på hotellet med buffet.. Der fantes både det ene og det andre, og vi måtte ha litt assistanse for å komme igang. Sushi er tydeligvis bare rå fisk på japanesisk, og litt flaue måtte vi gå å finne oss noe ris.. Vi måtte peke på kjøttet vi ville at kokken skulle steke for oss, og det fantes også en slags gryte der som vi ikke helt turte å prøve oss på.. Det var virkelig ikke bare bare å renske scampi med pinner, men det gikk på ett vis.. Vi var også selvfølgelig nesten de eneste på restauranten når vi spiste, og vi hadde hele betjeningen som tilskuere der vi satt. Ikke helt i vårt rette element, og veldig norske og uvitende! Dessertbuffeen skjønte jeg ingenting av, og siden servitøren ikke var helt stø i engelsk ble det hele ekstra spennende. Endte opp med noe som jeg vil kalle shave ice, eller kanskje slush.. Altså, puddersnø med smak! Neste gang jeg skal på en sånn buffet igjen skal jeg ha med meg en matguide!

Nå må jeg legge meg.. Har vært våken i alt for mange timer..