Fremtidsplaner?

Satt og pratet litt med mine medstudenter i går om hva vi ville bli når vi ble store.. Kjente at det roa seg litt i magen når heller ikke de vet hva de vil bruke sin 5 års lange utdannelse på. For å være helt ærlig, så føler jeg jo egentlig ikke at jeg kan noe praktisk. Jeg kan å lese og jeg kan å skrive. Jeg har kanskje fått en litt bredere forståelse av kriminalitet, sosiale problemer og straff enn mange andre, og nå har jeg fått særdeles god kunnskap om Falstad under 2. verdenskrig. Men hva skal jeg bruke dette til? Hva har jeg lyst til å jobbe med? Hvilke jobber er jeg kvalifisert til?

Bare det at jeg har kjempet meg gjennom en mastergrad må da telle for noe!? Hadde jeg fått betalt for alle de timene jeg bruker (og har brukt) på å lese, skrive, tenke og gruble, hadde jeg blitt rik! Ikke det at jeg har som mål å bli så utrolig rik. Bare sånn passe rik - slik at jeg kan kjøpe meg en leilighet, reise litt og nyte livet :) Og så vil jeg selvfølgelig ha en jobb jeg trives med! En jobb som gir meg noe.. Men hvilken jobb er det?

Ikke bare skal man bekymre seg for å bli ferdig i tide med oppgaven, men man må i tillegg også ha i bakhodet hva man vil bli når man blir stor.. Ikke rart masterstudenter er stressa mennesker! Og stressnivået blir nok ikke mindre når mai nærmer seg med stormskritt.. Farvel sosialt samvær og fri på helg! Men ikke enda.. Stressnivået er heldigvis ikke så høyt i dag.. Er jo tross alt hele 129 dager til innleveringsfristen går ut. Og selv ikke da er vi helt ferdige.. For da kommer muntlig.. Og det gruer jeg meg egentlig mest til! Nå bestemte jeg meg akkurat for hva mitt nyttårsforsett for 2010 er: BLI BEDRE TIL Å SNAKKE FORAN EN FORSAMLING UKJENTE MENNESKER! Syns det å snakke fremfor mange mennesker er dødsskummelt! Særlig når det ikke er mye rom for å drite seg ut..

Den tid den sorg.. Nå må jeg fortsette å skrive.. Ved siste opptelling hadde jeg rundt 60 uferdige sider, og mye gjenstår før jeg har mellom 90 og 130 FERDIGE sider.. Takk gud for at jeg har en veileder som vil at jeg skal lykkes!!

Se nå :)

Til min kjære familie som så gjerne vil at jeg skal blogge litt mer...
Først og fremst, godt nyttår alle sammen og takk for fine julegaver! :)

Nå er jeg tilbake på lesesalen etter en herlig juleferie hjemme hos familie og venner og en staselig nyttårsfeiring i kalde Oslo! Om jeg er klar for siste innspurt i masterskrivingen får vise seg, men jeg har hvertfall hatt opptelling i dag. Og det er 135 dager til oppgaven skal være ferdigskrevet, lappet sammen, printet ut og levert. Jeg har skrevet ca 40 sider til nå, av særdeles varierende kvalitet. De fleste av dem er sendt til veilederen min, og jeg venter spent på hva hun har å si om mine analytiske ferdigheter!

Som dere skjønner kommer jeg til å tilbringe flesteparten av den neste 135 dagene på lesesalen, og jeg kommer ikke til å tenke på så mye mer enn hvordan jeg skal bli ferdig med denne avhandlingen - som det så fint heter. Alle lykkeønskninger mottas med takk :)

Ellers har jeg det strålende! Trives godt i den nye leiligheten, kjærligheten blomstrer og livet er herlig ;)

Når neste blogginnlegg kommer, gjenstår å se. Men dersom noen av dere kjære familiemedlemmer lurer på hvordan jeg har det, er jeg tilgjengelig på telefon nesten døgnet rundt ;)